HVA KAN BEHANDLES – HÅND
Smertetilstandene beskrevet under kan bare lindres og ikke gjøres symptomfri via naprapatbehandling:
Carpal tunnel syndrom
På håndflatesiden av håndleddet har vi en bred seneskjede som beskytter og har en støttefunksjon for senene i underarmen. Denne seneplaten danner sammen med underarmsbenene en tunnel som blir kalt «karpaltunnelen» (karpos = håndledd på gresk).
Gjennom denne karpaltunnelen går det sener, blodårer og nerver. Den største nerven som går her, nervus medianus, forsyner flere muskler i underarm og hånd, og inneholder nervetråder som gir oss følesans i hånd og fingre.
Det er oftest kvinner som får disse plagene og forekomsten øker med alderen. Enkelte får tilstanden under svangerskapet noe som kan relateres til økt væske i kroppen under graviditeten.
Når det blir trangt i karpaltunnellen vil nerven komme i klem og det kan oppstå symptomer i nervens funksjonsområde i hånden og fingrene. Den vanligste årsaken til at det blir trangt i dette området er betennelsesreaksjoner (senebetennelser eller leddgikt) som medfører væskedannelse og hevelse i kanalen.
Karpaltunnelsyndrom kan også skyldes andre sykdommer eller skader, for eksempel forandringer etter et håndleddsbrudd, lavt stoffskifte , diabetes og overbelastning gjennom ensidige håndbevegelser i yrket. Yrkesgrupper som er mest utsatt er servitører, frisører, skribenter, maskinoperatører, slaktere og renholdere. .
Symptomer:
Nummenhetsfølelse og/eller følelsestap tilsvarende nervens forsyningsområde (se 
tegning). Mest utsatt er pekefinger, langefiner og tommel. Følelsestap kan gjøre det vanskelig å håndtere små objekter.
Atrofi av tommelmuskulatur som gir nedsatt frakt ved klemming av tommel mot lillefinger.
Symptomene er som regel verst om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden.
Diagnosen kan bekreftes ved måling av nerveledningshastighet, men dersom diagnosen er rimelig sikker ut fra symptomer og funn er det ikke nødvendig å gjøre nevrografi.
Behandling
Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Naprapaten utfører en neurologisk undersøkelse for å fastslå hvor mye nerven(e) er forstyrret og avlaster smerteområde via muskel – og ledd behandling. Ved moderate plager vil man forsøke med avlastning med bruk av ortose (skinne), og det kan i noen tilfeller føre til at man unngår operasjon.
Dersom plagene er langvarige, og avlastning ikke har effekt, er operasjon et alternativ. Under operasjonen spalter kirurgen senebåndet, slik at nerven får bedre plass og ikke lenger blir liggende i klem.
Slitasjegikt/håndartrose
Artroseforandringer er ikke uvanlig i dette området. Forekomsten øker med stigende alder og flere kvinner enn menn blir rammet. Artrosen utvikler seg oftest over mange år.
Predisponerende faktorer: Arv, tidligere skader i leddet, ensidig belastning over tid, overvekt, diabetes. Symptomene starter ofte med lett hevelse i leddet. Smerter i hånden ved bevegelse, varierende grad av inflammasjon.
Sikker diagnose kan stilles ved røntgen – eller ultralyd.
Det er gunstig å gjøre øvelser for å bevare leddbevegeligheten og muskelstyrken i hånda og øvelsene bør tilpasses etter hvor stor grad slitasjen i håndleddet er. Belastende styrketrening for musklene omkring leddet er ikke å anbefale.
Naprapaten kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser.