De fleste vil oppleve å få vondt i ryggen en eller flere ganger i løpet av livet. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for trygdeutbetalinger og utgjør ca 15% av alle langtidssykmeldte og ca 10% av alle uførepensjoner.
Mange får «diagnosen» lumbago som betyr vondt i ryggen og denne smerten årsakes som regel av triggerpunkter, nedsatt bevegelse i ledd og spente muskler i rygg – og/eller hofteregionen.
I de fleste tilfeller oppstår smerter og stivhet i ryggen akutt i forbindelse med løft eller vridninger. Dersom smerten er relatert til muskelspenninger vil som regel smertene gå over av seg selv i løpet av kort tid og prognosen er best for dem som kommer seg raskt i aktivitet, selv om de fortsatt har ryggsmerter.
Blant de som får langvarige plager kan det fra tidligere ha vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen. Årsaken til smerten kan for eksempel være slitasje og forkalkninger i skjelett eller leddbånd.
Oppsøk gjerne en naprapat som kan undersøke og finne årsaken til ryggplagene dine. Naprapaten fokuserer på predisponerende faktorer og funksjonelle årsaker til smertene og gir deg i tillegg til behandling en ergonomisk rådgivning i forhold til arbeidsstilling på jobb, og treningsøvelser som styrker og stabiliserer ryggen din.
I unntakstilfeller kan det være aktuelt med røntgen, og i sjeldnere tilfeller en MR-undersøkelse av ryggen. Dette gjelder først og fremst tilfeller der det er holdepunkter for at det kan foreligge en prolaps i ryggen.
Prolaps i ryggen
Ryggen er satt sammen av ryggvirvler med en mellomvirvelskive mellom hver virvel. Disse skivene fungerer som støtdempere i tillegg til at de øker bevegeligheten ryggen. Hadde vi ikke hatt mellomvirvelskivene hadde bevegelsene i ryggen vært veldig begrenset.
En prolaps oppstår som oftest i 30-50 års alderen og er vanligst i de to nederste virvlene i ryggen.
En skiveprolaps kan være helt symptomfri. Hvis den medfører symptomer skyldes det hovedsakelig trykk mot en nerverot. Skiveprolaps oppstår når den indre delen av en eller flere mellomvirvelskiver presses ut som et brokk og gir trykk mot en nerverot. Aldersforandringer (slitasje og forkalkninger) kan også føre til at nerverotkanalen blir for trang og nerveroten kommer i klem. Et slikt trykk lan skape en irritasjon og betennelse av nerven.
Symptomer:
Utstrålende smerte nedover i hofte, lår, legg og fot. Noen har eventuelt prikking og 
nedsatt følesans, samtidig som bevegelsen i hoft og fot kan føles kraftløs. Hvor det smerter og hvilke symptomer man får kommer an på hvilken nerverot som kommer i klem og i hvor stor grad nerven er påvirket.
Dersom du blir nummen i skrittet, får problemer med vannlating og/eller avføring bør lege oppsøkes med en gang, da dette kan trenge rask behandling.
Årsaken til skiveprolaps er ikke sikker. Flere faktorer kan være av betydning, men arvelig disponering er den viktigste enkeltfaktoren. Overvekt, røyking, inaktivitet, og/eller store belastninger som tunge løft er andre faktorer som kan påvirke ryggen negativt.
Prognose:
I 90% av tilfellene blir smertene bedre med behandling og treningsveiledning. De aller
fleste blir helt friske etter 4-6 uker. For de som eventuelt trenger operasjon,
er prognosen også god.